Om eksistens, kjønn og kansellering

Alt som begynner å eksistere, trenger en årsak/begrunnelse for sin eksistens. Det følger av at ingenting kan bli til av ingenting. Dersom noe alltid har eksistert, slik som Gud, krevers det ingen tilsvarende forklaring. Ingen forklaringer kan ikke føres lenger tilbake enn til en 1. årsak. I en slik sammenheng, er Gud den 1.årsak/den første 'beveger'. Om du ikke støtter det: Hvordan ble 'din verden' til?

Om Gud eksisterer, er det ikke da svært sannsynlig at minst et univers ville eksistere, siden Gud både er i stand til å skape det og har grunner for å gjøre det (fellesskap/kjærlighet)? Det ville også være sannsynlig at et slikt univers oppførte seg lovmessig og var mulig å utforske for rasjonelle vesener. Omvendt: Om Gud ikke eksisterte, ville det ikke være noen grunn til at et eneste univers eksisterte eller at det finnes noe i nærheten av naturlover. Eksistensen av et univers, styrker sannsynligheten for Guds eksistens. Det gjelder i enda sterkere grad, når vi lever i et univers der liv er mulig. For at liv skal finnes, må mer enn 40 elementer kan bindes sammen til å danne molekyler.I kristen sammenheng, skapte Gud mennesket som to biologiske kjønn, mann og kvinne.

Fra GenID's lovuttalelse nylig: Tradisjonelt har det vært en oppfatning om at språklige begreper skal defineres universelt, og at språket skal være en inngangsport til å beskrive fellesmenneskelige fenomener, og den virkeligheten vi alle er en del av. Når det gjelder begrepene “mann” og “kvinne”, så er disse begrepene forstått med utgangspunkt i universelle vesenskjennetegn (som gjør noe til hva det er), hentet fra den biologiske vitenskapsgrenen. Mennesker som lager store kjønnsceller (eggceller) har fått betegnelsen hunkjønn og refererer til begrepet “kvinne”. Mennesker som lager små kjønnsceller (sædceller) har fått betegnelsen hankjønn og refererer til begrepet “mann”. Hunnene skiller seg fra hannene ved at de har to xx-kromosomer, til forskjell fra hannenes xy.

Også de som er født med uklare kjønnstrekk (intersex) er opprinnelig enten hankjønn eller hunkjønn (ca. 10-12 barn hvert år Norge). Mennesker som er født slik, er ikke forplantningsdyktige, og interkjønn kan derfor heller ikke nedarves. Tilstanden kan derfor ikke være et uttrykk for at det finnes mer enn to biologiske kjønn eller at det finnes et kontinuum eller spekter av kjønn.

Sosialt kjønn er en moderne måte å klassifisere kjønn på, og springer ut fra et eksistensialistisk perspektiv der enkeltindividers subjektive selvforståelse blir standarden, som kjønn skal beskrives ut fra. Kjønn blir med andre ord definert ut fra hva du føler - eller identifiserer deg som (derav begrepet kjønnsidentitet). Dette synet kan betegnes som anti-tesen til vitenskap fordi selve ideen bygger på en selvmotsigelse. Vitenskap har en korrekt gjengivelse av virkeligheten som mål, og er ikke forenlig med utsagn som bygger på følelsesmessige premisser.

Kort fortalt handler det om at sosialt kjønn har beveget seg over i det biologiske domenet og låner begreper (mann/kvinne) som allerede er i bruk, og som refererer til en materiell virkelighet. Sannheten ligger da i individets selvoppfatning, til tross for at selve ideen motsier den objektive virkeligheten. Det man da gjør, er å hevde at selvmotsigelses-prinsippet ikke er gyldig. Dette prinsippet hevder at A og ikke-A, samtidig ikke kan være sanne, på samme måte. å hevde at det prinsippet ikke er gyldig, er et svært radikalt syn, som ved nærmere undersøkelse faktisk motsier seg selv! Ved å avvise prinsippet, sier en samtidig at prinsippet ikke er sant, men underforstått at motsatsen er sann. Konsekvensen blir at et begrep, f.eks. kjønn, ikke kan romme ulike definisjoner som motsier hverandre.

Et eks. om kanselleringskultur fra våre nabokommuner, nylig i denne sammenheng: Venstre-politiker Ingvild Thorsvik ønsket opprinnelig ikke dele tale-plattform med andre, fordi hun mente “det er for støtende når andre sier at det bare finnes to kjønn”. Det fant sted i en debatt om kjønnsforståelse i september i år, under Protest- festivalen i Kristiansand. Men konfrontasjon er en viktig del av demokratiet, og den som ikke vil slippe til andres meninger, har lite eller ingenting i et demokrati å gjøre.
Skal sosialt kjønn i det hele tatt gi noe mening, kan en derfor ikke låne begreper som allerede er i bruk og som refererer til en objektiv virkelighet. Kjønn og kjønnsidentitet må derfor holdes atskilt, fordi de refererer til ulike forhold. Problemet er bare at samfunnet vårt ikke skiller mellom disse begrepene. Tvert imot, ser vi en total sammenblanding av begrepene, der kjønnsidentitet i all hovedsak har overtatt det biologiske domenet og omtales i form av kategorien “kjønn”.

C.S. Lewis uttalte seg om kristendom og hevdet at om den ikke er sann, så er den uviktig og irrelevant. Om den derimot er sann, så er den det viktigste som finnes. Det eneste den ikke kan være, er sånn middels viktig! Ang. Fininnstilling i universet, er dette bekreftes dette fra en rekke kjente fysikere: Martin Reeves, Fred Hoyle, Michio Kaku, Paul Davies og St. Hawking -der sistnevnte bortforklarer dette med en multivers-teori. Det skyver bare problemet utover og bakover, uten å endre på problemstillingen: Hvor kommer livet fra?